Konsert Verdensteateret Fredag 5. mars kl. 22.00

Pris:      100,- / 130,-       Besøkende:    Ca 40   

Reverend John Bluesband

Joda, pastoren kan spille blues!

Pastor Jon Ultvedt fra Skien og bandet hans kan så absolutt spille blues.
Når et band har en som spiller på piano som frontfigur begynner mange selvfølgelig å trekke sammenligninger med Reidar Larsen. Reverend John har det som (etter min mening) Reidar har mistet de siste årene, det ekte bluesuttrykket og det lekne pianospillet.(Nå blir jeg hengt av mange!) Men det er eneste hentydningen til Reidar i denne artikkelen fordi de stil-
messig er veldig forskjellig. De åpnet med det som vel er ”kjenningslåta”, Two Fisted Pastor, kjørte noen coverlåter av Eric Clapton, B.B King og til og med en pianobasert versjon av en Stevie Ray Vaughan låt. Og de klarer faktisk å gjøre disse låtene til sine ”egne”. De har jo også egne låter, på norsk til og med, og jeg falt spesielt for låta om folket som sitter hjemme
og kikker på såkalt ”reality” på TV-skjermen i stedet for å gå utenfor døren å lage sin egen ”reality”.

Jeg har også lyst til å fremheve gitarist Runar Thygesen som var meget god etter min mening. Han var den i bandet som fremhevet seg i tillegg til Reverend John selv, selv om bassist Ole Vistnes briljerte i et soloparti.
For det er det negative. Jeg synes bandet blir veldig anonymt, litt statisk. Jeg satt med følelsen av at i dette bandet bor det mye, men det kom aldri helt frem. Mange låter sitter veldig bra i begynnelsen, men så dør energien på et vis.
Men de var så absolutt verdt både pengene og tiden, og hører dem gjerne en gang til når de har fått noen spillejobber til på nakken.
Stå på Reverend, bluesen har du i deg!

 

Arrangementet ellers:
Lite folk, det er man jo vant til, så jeg skal heller skryte av de som er der. Entusiasme fra første takt, og jeg har tidligere sagt at bluesfolk danser ikke, det viste seg å være helt feil. Det var folk på dansegulvet store deler av konserten.
Rita Engedalen har sagt det, J.T. Lauritsen har sagt det og nå sa Reverend John det: Det er et lite publikum, men de hører på oss når vi spiller og får med seg det vi sier under konsertene. Så stor hyllest til de som er der! Men det hjelper lite på Sandefjords Bluesklubbs økonomi, når det er så få betalende tilskuere. Og nå er det snart like mange fra Larvik som fra Sandefjord tilstede under konsertene, så Sandefjordsfolk: Nå er det på tide å skjerpe seg! Klubben må kanskje snart hete Larvik og omegns Bluesklubb?

Hjemmesitterne har fått pepper før, og kommer nok til å få det igjen, men kom i hvert fall ikke å syt over at det ikke skjer noe i Sandefjord. Det gjør det, men problemet er at bare noen få gidder å få det med seg.
Uansett, det blir konsert igjen 23. april med Eagle Ridin´ Papas. Dette blir en akustisk konsert og en vandring i bluesen og roots- musikkens opprinnelse og utvikling. Det hørtes vel kjedelig ut, men det er det absolutt ikke. Et veldig sjarmerende og flott musikalsk konsept som gjør dette meget severdig. Konseptet står noen av musikerne i Tiger City Jukes for, så det borger for kvalitet.
Så her burde det bli fullt av bluesentusiaster fra Sandefjord på Verdensteateret 23. april.
Please, surprise me.

Geir Fagervold

Sist oppdatert 17.11.06